Urie. *i (første st.)

*i > i

– quid gr. τίς
– sistō ‘står’ gr. ἴστημι
– uidua f. ‘enke’, jf. ved. vidhávā
(uir < *u̯iHró- med laryngaltab iflg. Dybos forkortelse)

*i > e /     r < *z <*s?

Ingen sikre eksempler; heller ikke de to som forekommer hos Fortson (2011):

– serere ‘så’< redupliceret *si-seh₁i̯-; således feks. Fortson 205; men LIV feks. ansætter *se-soh₁. Til *seh₁-, jf. pf. sē-uī og i̯ præsentierne got. saian ‘så’, lit. sė́jusė́ti ‘så’, oksl. sějǫ
– erus
< *ish₂o-, jf. hitt. išhā-, som Kloekhorst (390) rekonstruerer som urie. *h(₂??)es-h₂ó- med *e > *i i prætonisk stavelse.

Videre til V̆ i indre stavelse →

Videre til u i indre stavelse →